Timer igjen

I skrivende stund er det timer igjen til det braker løs. I mine tanker er jeg inne i terrorens døgn, for å sette det litt på spissen.


Dagen i dag skulle egentlig gå til å gjøre helt vanlige ting uten særlig påvirkning fra det som venter oss. Men jeg klarte ikke holde meg unna. Jeg gikk forbi Oslo Tinghus i ettermiddag for å sjekke ut hvordan så ut. Bygget jeg så minnet ikke mye om en rettssal, men mer om et lokale som var i ferd med å klargjøre en rockekonsert.
Når jeg kom hjem begynte NRKs promotering av sendingene. De starter sendingen kl 07.00 og flytter alle sine vanlige programmer over på NRK2 for kjøre direktesending i flere timer. Og dette er bare starten.

Bare for å ha det poengtert, jeg er egentlig ikke overrasket. Men det vil være å lyve å si at dette ikke er en belastning. For det er sirkuset jeg gruer meg mest til når jeg rundt kl 08 i morgen skal gå inn i Tingretten.

Samtidig har jeg veldig blandede følelser til sirkuset. Som jeg har skrevet så er jo en av årssakene til denne bloggen at jeg skriker innvendig etter å mene noe utad om denne saken. Hvorfor blir jeg da så provosert når andre Utøya-deltakere bruker klippekortet sitt hos tabloidene? Jeg håper psykologen min kan svare meg på det etterhvert.

Jeg satte som en forutsetning for meg selv for å følge denne rettssaken at jeg måtte klare å opprettholde hverdagslivet mitt ved siden av rettssaken. For en måned siden virket det mulig. Nå er jeg veldig i tvil. Og i morgen kommer den første testen.